På 'an igjen

Etter to og et halvt års hvile er det på tide å dra i gang denne bloggen igjen. Nedenfor vil jeg forsøke å forklare hvorfor den gjenoppstår. Det handler mer om å være offentlig ansatt enn om bistand, så om du er mer interessert i bistandsdebatt kan du heller sjekke andre innlegg på samme blogg, for eksempel dette siste om å prioritere i nedgangstider.

Da jeg begynte i ny jobb som fagdirektør i Evalueringsavdelingen i Norad, tenkte jeg det ikke var naturlig å drive en fagblogg med lignende tematikk som jeg skulle jobbe med. Det var to grunner til det.

Den første er at offentlig ansatte (og ansatte i utenrikstjenesten spesielt) ikke forventes å dele egne vurderinger og synspunkter med offentligheten, iallfall ikke om disse av og til kan bli oppfattet som kritiske til den virksomheten man jobber i. Det regnes som en del av det å være lojal og å ha ryddig rolleforståelse.

Den andre er at jeg tenkte at min nye posisjon ga så mange muligheter til å være med på å påvirke norsk utviklingssamarbeid at det fikk være nok. Jeg jobber jo i fagdirektoratet og burde derfor ha gode nok muligheter til å være med på å forme norsk bistand uten å drive privat debattvirksomhet i tillegg.

Så feil kan man ta. Jeg lærte etter hvert at muligheten til å nå fram til beslutningstakere med faglige innspill til norsk utviklingspolitikk er ganske begrenset om man jobber i fagdirektoratet Norad.

Hoveddelen av norsk bistand forvaltes av Utenriksdepartementet (inkludert ambassadene) og nesten alle viktige beslutninger tas der. Avstanden til UD fra Norad er riktignok bare drøye hundre meter, men den organisatoriske tjenestevei i begge organisasjoner er lang. Når faglige innspill skal gjennom flere organisatoriske ledd og enda flere organisatoriske hensyn tar ting tid. Det er nok uunngåelig i to store organisasjoner, men det er påfallende at når faglige vurderinger har en tendens til å endre seg underveis er det oftere som resultat av organisatorisk dynamikk enn som følge av faglige diskusjoner. Og når innspillene endelig kommer fram, er det UD som bestemmer om anbefalingene skal følges opp. Gang på gang har jeg sett demonstrert at det er en ganske frivillig sak.

Jeg opplever faktisk at jeg har mindre mulighet til å påvirke beslutninger i UD nå enn jeg hadde før jeg begynte i Norad. Både som forsker og som representant for frivillige organisasjoner hadde jeg mer direkte anledning til å gi råd til politikere og beslutningstakere på høyt nivå enn jeg har som fagdirektør i Norad.

Derfor begynte jeg å revurdere den første grunnen nevnt ovenfor til at jeg ikke ville dele synspunkter offentlig: At slikt ikke forventes av offentlig ansatte. Jeg begynte å lese litt, og fant ut at den forventningen ikke var nedfelt skriftlig noe sted utover det som naturlig følger av taushetsplikten og lojalitetsplikten. Tvert imot er det skrevet mye som går i motsatt retning, blant annet i Stortingsmelding nr 26 (2003-2004) om endring av Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet og i dokumentet «Etiske retningslinjer for statstjenesten».

Her står det ikke bare helt tydelig at offentlig ansatte har rett til å ytre seg på lik linje med andre, også på felter som har direkte tilknytning til virksomheten de arbeider i (men selvsagt begrenset av taushetsplikten og lojalitetsplikten). Det står også at de bør delta i offentlig debatt. For eksempel i de etiske retningslinjene (revidert 2012): «Av hensyn til allmennhetens krav på innsyn og informasjon, er det viktig at statsansatte med sin sakkunnskap har adgang til å formidle et kritisk og kompetent perspektiv i samfunnsdebatten. Innenfor taushetspliktens rammer har statsansatte anledning til å uttale seg på deres eget fagfelt, selv om lojalitetsplikten til virksomheten her kan sette snevrere grenser for ytringsfriheten. Kvaliteten på den offentlige debatten forringes når de som arbeider konkret med de aktuelle sakene ikke får, eller ikke ønsker å delta i debatten.»

Staten har altså lagt tydelige føringer for offentlig ansatte som skiller seg fra de forventningene de fleste offentlig ansatte vanligvis er gjenstand for fra egne ledere. Er ikke det rart?

Dette er bakgrunnen for at bloggen åpnes igjen. Blogg er et velegnet verktøy for en offentlig ansatts private ytringer av flere grunner. Det er enkelt å gjøre det tydelig at det er snakk om personlige ytringer. Ingenting på denne bloggen må oppfattes som et utsagn fra Norad. Og det er greit å ha alle ytringer dokumentert på et sted i tilfelle noen skulle ønske å diskutere ytringsfrihet med meg. Dessuten er det et greit prinsipp at jeg sier det samme til alle og at alle skal vite hva jeg har sagt offentlig (jeg er for eksempel medlem i et politisk parti hvor jeg er nøye med å ikke snakke om jobben min med noen av de som er involvert i arbeidet på Stortinget, for slikt regnes som uryddig. Det vil jeg fortsette med, men nå kan jeg iallfall be dem lese bloggen min).

Det er selvsagt mye jeg ikke vil skrive her. Både fordi ytringsfriheten er begrenset av taushetsplikten og lojalitetsplikten og fordi det er mye jeg ikke ser det som hensiktsmessig å formidle. Som hovedregel vil jeg bare dele informasjon som er offentlig tilgjengelig eller som vil kunne gjøres offentlig tilgjengelig på forespørsel, supplert med faglige vurderinger og egne erfaringer. Jeg vil prøve å unngå å diskutere politiske avveininger (for eksempel prioritering mellom forskjellige sektorer og formål for bistandsmidlene), ikke fortelle om organisatoriske forhold som ikke har allmenn interesse, ikke diskutere enkeltbeslutninger som allerede er fattet eller annet som det ikke har noen hensikt å ta ut i offentligheten. Innenfor disse begrensningene vil jeg peke på viktige forhold jeg synes det er viktig at offentligheten får kjennskap til.

Jeg har også et lite håp om at denne bloggen kan bidra litt mer generelt til å teste ut og demonstrere hvordan man kan engasjere seg i offentlig debatt som offentlig ansatt, kanskje til inspirasjon for andre. Da kan vi kanskje på sikt se at offentlig ansatte i større grad enn i dag tilfredsstiller forventningene om å engasjere seg i offentlig debatt innenfor deres eget fagfelt.

(Ps. Har gjort to små endringer som følge av tilbakemelding fra en kollega)