onsdag 28. november 2012

Radiatorbistand? Nei takk

Egentlig liker vi ikke den type forskere som driver og kritiserer når vanlige folk viser engasjement. Men i tilfellet Radi-Aid (www.africafornorway.no) synes vi likevel at vi måtte si fra. Det er så mange problemer med det bistandsprosjektet at vi rett og slett er blitt i tvil om hvorvidt det er seriøst ment. Derfor denne kronikken, som ble publisert i Bistandsaktuelt og Aftenposten (takk til alle navngitt her for ideene!):


Gi en mann en radiator, og han er varm til strømmen går. Lær en mann å hugge ved, og han er varm hele vinteren.

Av Øyvind Eggen og Halvard Leira, Norsk utenrikspolitisk institutt

Bistandsprosjektet Radi-Aid har fått mye oppmerksomhet den siste tida (www.africafornorway.no). Afrikanere, som har mer enn nok av varme, blir bedt om å donere sine gamle radiatorer til hutrende nordmenn. Det er et innovativt prosjekt, og som nordmenn setter vi pris på omtanken. Vi må også innrømme at vi er imponert over markedsføringen. Men selv om det er prisverdig at Afrika nå setter internasjonalt søkelys på den mangeårige norske varmemangelen, er det likevel vår plikt som forskere å påpeke en rekke problematiske sider ved prosjektet. Det er godt ment, men akk, så naivt. 

Et spørsmål er behovsorienteringen. Hvordan har kampanjen tenkt å forsikre seg om at varmen går til de som trenger det mest? Vi har ikke sett gode studier på dette. Hvordan finne ut hvilke nordmenn som har størst behov, og hvor man kan få mest mulig utbytte av den enkelte radiator? Kvinneorienteringen er dessuten uklar. Det finnes nok av eksempler på at mannen i huset sitter foran radiatoren mens kvinnene jobber i kaldere deler av huset. Vi stiller også spørsmål ved om afrikanerne kjenner lokale variasjoner godt nok. Over store deler av Vestlandet er det nordmenn som har mer behov for en paraply enn en radiator vinterstid. Slike spørsmål er gode eksempler på hvor viktig det er å kanalisere bistanden via frivillige organisasjoner, som kjenner lokale forhold godt. 

Vi er også usikre på om det er Norge som trenger dette prosjektet mest. Hva med Island? Her skal det imidlertid nevnes at Island ikke har særlig bra styresett, særlig når det gjelder økonomistyring. Det er vel kjent i bistandsmiljøer at bistand bør gå til land med godt styresett, for det er bare der den vil være effektiv. For å være sikker på at bistanden kommer til nytte, bør vi egentlig bare gi bistand til land som har minst like god økonomi som Norge. 

Men også i Norge er det grunn til å stille spørsmål ved styresettet. Statsministeren er sønn av en tidligere utenriksminister, og nå prøver han å skaffe seg en tredje periode ved makten. Det er ikke mulig etter konstitusjonen i de fleste land i Afrika. Men her er jo afrikanske land mye mer moderne enn Norge, som har en nesten to hundre år gammel grunnlov. Siden vi i dette tilfellet snakker om bistand til energisektoren, er det for øvrig verdt å nevne at den sektoren synes dominert av et stort og mektig halvstatlig selskap som synes å ta beslutninger over hodene på folk, mens mer utviklingsvennlige energikilder nærmest ligger brakk. Det synes naivt bare å sende inn radiatorer til dette landet uten å engasjere seg i en mer helhetlig energipolitikk. Afrikanere har lett for å se at nordmenn hutrer, men de spør ikke hvorfor de fryser. Den strukturelle varmemangelen løses ikke med ovner, her må grunnleggende kuldebekjempende strategier tas i bruk. 

Vi frykter at prosjektet ikke er tilstrekkelig forankret lokalt. Uten eierskap vil det hele strande ganske raskt. Vi kan se for oss en situasjon om bare få år der det ligger rustne radiatorer i parker og langs veikanter i det ganske land. Kanskje vil de bli brukt som skistativ. Ikke usannsynlig vil prosjektet kunne føre til økt avhengighet, slik at kalde nordmenn blir avhengig av nye radiatorer hvert år framfor å klare seg med egne ressurser. Kanskje bidrar vi til å videreutvikle en kultur som vi allerede ser et uttrykk for, som innebærer at nordmenn virker for late til å generere varme selv. Her vil det være viktig med frivillige organisasjoner for å sikre eierskap og mobilisering av lokale ressurser. 

En del av befolkningen i Norge er urfolk. Vi tror ikke det er tilfeldig at disse er forvist til de kaldeste delene av landet. Riktignok ser vi på radiatorer som god urfolksbistand. Det kan bidra til å integrere samene i det moderne samfunn og gjøre dem mindre avhengig av miljøskadelig vedfyring. Enhver som har vært på vidda, kan ikke ha unngått å legge merke til hvor lite trær som er igjen der. Likevel stiller vi spørsmål ved om samene er tilstrekkelig konsultert i dette prosjektet. 

Vi vil gjerne presisere at det ikke er tvil om at varmebistand tar sikte på å dekke et reelt behov, og det er fint at det gir vanlige afrikanere en mulighet til å engasjere seg. Likevel er det fristende å konkludere med at Radi-Aid i første rekke har rot i et afrikansk godhetsregime, der det er viktigere å tilfredsstille giveren enn å sikre at bistanden fører til bærekraftig utvikling i mottakerlandet. Kanskje vil prosjektet først og fremst være en døråpner for enkeltpersoner til fremtidige toppjobber i internasjonale varmeorganisasjoner, i tillegg til å gi økt platesalg for artister med store hjerter. 

Helt overordnet synes mange av problemene å være knyttet til den rigide målsettingen om at 0,7 prosent av Afrikas varme skal gis som bistand til kaldere land. Dette fungerte fint fram til for få år siden, da den primære varmebistanden kom gjennom magedanskurs og henna. Med økende global oppvarming ser vi i allerede at 0,7%-målet fører til en rask vekst i varmebistanden, som ikke er fulgt opp med styrking av kontroll eller styring. Da risikerer vi at afrikansk bistand vil stå i veien for bærekraftig innenlands varmeutvikling. 

I påvente av at bedre styring på varmebistanden er vi derfor nødt til å anbefale stans i Radi-Aid. Vi anbefaler istedenfor en bredere tilnærming til varmemangelen i Norge. For det første må bistanden ha et helhetlig perspektiv. Man kan ikke bare gi milde gaver, men vi må også bygge opp lokal kapasitet. Gi en mann en radiator og han er varm til strømmen går. Lær en mann å hugge ved, og han er varm hele vinteren. Afrika bør også engasjere seg mer i styresettet. Det gjelder særlig innenfor energisektoren, som preges av ujevne maktforhold og ikke bærekraftige energikilder. Men Afrika bør også engasjere seg i styresett mer generelt. I mange afrikanske land har donorene truet med å trekke seg ut dersom statslederen går for en tredje valgperiode, og spørsmålet er om ikke det er aktuelt nå.  Det er dessuten verdt å se på økonomien i landet, som er sterkt dominert av råvareeksport.
Ikke minst må varmebistanden sees i lys av en helhetlig afrikansk Norges-politikk. Den bør ikke bare handle om bistand. Handel er også viktig. For eksempel synes vi det er naturlig at afrikanerne slutter å kjøpe olje fra Norge. Nordmenn fryser og trenger den selv.

Takk til Facebook-venner for ideer

torsdag 22. november 2012

Radiatorbistand

Gratulerer SAIH og OD, Radi-Aid er årets hit! 
 
Jeg la ut en liten vittighet på Facebook, og den utviklet seg raskt til en passiar så morsom at jeg synes det er verdt å dele her. 
 
Legg merke til twisten: Kampanjen var jo egentlig bistandsorganisasjonens satire over media (og deres egne fundraisere). Men kommentarvekslingen nedenfor ble til en satire over selve bistanden.
 
 
Tuesday at 1:23pm near Oslo
Denne kampanjen er litt naiv, synes jeg. Det holder ikke bare å sende nødhjelp til de som fryser. Har de tenkt noe på om det fins et ordentlig distribusjonsapparat? Hvordan sikre at varmen går til de som trenger det mest?

Nei, det Afrika trenger er en helhetlig Norges-strategi. Og den kan ikke bare handle om bistand. Handel er også viktig. For eksempel bør afrikanerne slutte å kjøpe olje fra Norge. Vi fryser og trenger den selv.

http://www.africafornorway.no/
  • Ingrid Dreyer Man bør absolutt også spørre seg om det er nordmenn som fryser mest, eller om det er andre som er enda kaldere, slik at man ikke sløser vekk verdifull bistand på noen som har det bare sånn middels kaldt. Tenk bare på Island. Skal DE sitte der og fryse kanskje?
  • Øyvind Eggen Fint sagt, Ingrid, men akk så naivt. Island har nemlig dårlig styresett, og da blir ikke bistanden effektiv. Se bare på økonomistyringen. I 2008-2009 var inflasjonen i Island på nesten tjue prosent. IMF vender gjerne tommelen ned for bistand til afrikanske land straks de vipper opp mot ti-femten prosent.
  • Ingrid Dreyer Du har rett. Et land bør minst ha Norges økonomi før man kvalifiserer til å motta bistand.
  • Maria Caroline Klose Dessuten synes jeg ikke man skal bare gi og gi; gi en mann en radiator og han er varm helt til strømmen går; lær en mann å hugge ved og hive på peisen og han er varm en hel vinter! Har hørt at de har massevis av ressurser der oppe i nord -de må bare lære seg å bruke dem!
  • Erik Martiniussen Enig med Øyvind. Dessuten bør det knyttes klare betingelser til denne bistanden. Hva med demokratiutviklingen i landet? Et stort oljeselskap tar beslutninger høyt over hodene på folk, mens utbygging av fjernvarme og bioenergi ligger helt brakk. Det er ...See More
  • Halvard Leira Jeg savner kvinneperspektiv og miljøperspektiv her. Samtidig som jeg har stor forståelse for at Afrika må gi litt i hytt og pine for å komme opp på målet om å gi 1 % av varmen.
  • Andreas Øien Stensland Enig. Uten lokalt eierskap til radiatorene vil nok det hele strande ganske raskt.Jeg ser for meg en slags Kerala-situasjon om bare få år med rustne radiatorer i parker og langs veikanter i det ganske land. Eventuelt vil de bli brukt som skistativ.
  • Kristina Rødahl Hva med urfolksperspektivet? Er samene tatt med i baseline-undersøkelsene? Har dette prosjekte i det hele tatt en baseline? Det må for Guds skyld ha en baseline!!! 
  • Øyvind Eggen Kristina, radiatorer til samene må da være glimrende urfolksbistand? Det hjelper dem å bli integrert i det moderne samfunn så de slipper å være avhengig av miljøbelastende vedfyring. Har du sett vidda, eller? Det er nesten ikke trær igjen der.'
  • Kristina Rødahl My thoughts excactly, men jeg har ikke hørt ett ord om samene fra disse giverglade afrikanerne (eller deres norske tekstforfatter...)!
  • Erik Martiniussen Vi bør i hvert fall sette som betingelse at alle Sydenreiser kanselleres. Det er bedre å hjelpe nordmennene i deres eget land - enn å hjelpe dem i andre land. Det siste kan bidra til økte flyktningeproblemet ved at enda flere velger å reise.
    Tuesday at 3:07pm · Edited · Like · 1
  • Halvard Leira Øyvind - nå begynner den samlede kritikken å bli såpass knusende at jeg synes du skal ta ansvar og kladde en kronikk til Dagbladet, på vegne av vanvittig mange.
    Tuesday at 3:13pm · Like · 6
  • Per N. Bondevik Men kvar vart det av mottakarorienteringa midt oppi all denne varmhjarta godleiken? Ingen har spurt meg, kanskje eg heller vil ha pudderplankar enn varmeovn!
  • Christine Wiik Hva med rettighetsperspektivet, Øyvind? Er prosjektet forankret i internasjonale og nasjonale strategier og utviklingsplaner? Skeptisk;)
  • Marianne Tønnessen Apropos styresett: Stemmer det at statsministeren i dette landet er sønn av den tidligere utenriksministeren? Og at han nå forsøker å gå for en third term?
  • Kristoffer Nilsen For ikke å snakke om sikkerhetsrådets resolusjon 1325 – tar de denne på alvor i det hele tatt? Hun derre Gerd Liv Valla virker som egentlig ønsker seg mest mulig konflikt med kvinner. I det hele tatt er jo situasjonen ganske begredelig for kvinner i dette landet – de tvinges tilbake i jobb og barna blir tvunget til samvær med fedrene. Kan man gi bistand til slike land?
  • Tom Kamau Rode-Christoffersen Ja, man burde tenke på om dette er et land som bør få bistand av noe slag. Hva med maktelitens styring av mediene? Man må sette krav før man bare gir her.