Innlegg på denne bloggen er rene private ytringer, og eventuelt sammenfall med synspunktene til min arbeidsgiver er helt tilfeldige. Ved referering eller sitering skal jeg omtales som utviklingsforsker og ikke med referanse til min arbeidsgiver.
Det holder hardt å holde tilbake enkelte meningsytringer om prioriteringene som er foreslått i tillegget til statsbudsjettet, men ambisjonen med denne bloggen er å dele faglige vurderinger (sett med forvaltningen som utkikkspunkt) og ikke politiske ytringer.
Det holder hardt å holde tilbake enkelte meningsytringer om prioriteringene som er foreslått i tillegget til statsbudsjettet, men ambisjonen med denne bloggen er å dele faglige vurderinger (sett med forvaltningen som utkikkspunkt) og ikke politiske ytringer.
Slik sett burde dette innlegget ideelt
sett ha vært en kommentar til det faglige grunnlaget for prioriteringene. Men de er det
dessverre ikke så mye å si om, for endringsforslagene i tilleggsproposisjonen er
ikke begrunnet. Vi vet derfor ikke hva slags beveggrunner UD måtte ha for sine
forslag.
På generelt grunnlag vet vi imidlertid at det faglige
grunnlaget for å gjøre prioriteringer i bistand er ganske begrenset, om
«faglig» skal innebære vurderinger av kvaliteten og effektiviteten på ulike deler
av bistanden. Som forklart i et annet innlegg står det ikke spesielt
godt til med kunnskapen om slikt i norsk bistand, og ifølge en rapport
skyldes det blant annet at informasjon om bistandens effekter i praksis ikke
har vært særlig høyt etterspurt fra høyere hold.
I stedet for å diskutere de faglige begrunnelsene, vil jeg derfor forsøke å si litt om i
hvilken grad de foreslåtte endringer forholder seg til den generelle faglig innsikten vi har innenfor bistand.
Det mest påfallende er kanskje de sterke kuttene i støtten til frivillige organisasjoner, sammenlignet med støtte til de multilaterale organisasjonene. Den prioriteringen fins det ingen
generelle faglige argumenter for. Så
vidt jeg har sett, har ingen studier konkludert med at bistand via FN eller
utviklingsbankene holder bedre kvalitet eller er mer effektiv enn støtte via profesjonelle frivillige
organisasjoner (og fordi de har så ulik natur ville det vært vanskelig å gjøre en slik sammenligning). Mitt inntrykk er uansett at norsk støtte via de frivillige organisasjonene
generelt er gjenstand for mer systematiske faglige vurderinger
enn støtte via multilaterale kanaler (særlig om vi regner "per krone"), og de frivillige organisasjonenes virksomhet virker å være under strengere kontroll (uten tvil om vi regner "per krone") med tanke på effektivitet, resultatoppnåelse, korrupsjonssikring og
slikt (og de har generelt kommet ut av slike kontroller med ståkarakter). Riktignok har Norad også gjort et solid stykke arbeid med å vurdere de
største FN-organisasjonene, og vi må selvsagt legge til grunn at dette arbeidet
er grundig hensyntatt i budsjettprioriteringene. For det er jo derfor vi har et fagdirektorat?
På noen områder kan det paradoksalt nok faktisk virke som prioriteringene
har skjedd på tvers av faglige råd. For eksempel er de to organisasjonene som
har vært gjenstand for de desidert mest kritiske evalueringene fra Norads side i
år (i ett tilfelle handlet det om at store deler av virksomheten samsvarte
dårlig med norske utviklingspolitiske prioriteringer, og i det andre tilfellet
handlet det om svak kvalitetssikring), nærmest for budsjettvinnere å regne
selv etter tilleggsproposisjonen. En av dem slapp helt unna ostehøvelen på
tross av at den representerer den kanskje største enkeltbevilgning på hele
budsjettet. Den andre fikk et nærmest symbolsk kutt. Forstå det den som kan.
I mangel av et tydelig faglig grunnlag for prioriteringene kan det være fristende å søke
etter hvilke andre kriterier som ligger til grunn. Jeg vil ikke spekulere i
disse, men jeg synes det er i offentlig interesse å få vite.
Uavhengig av hva som er kriterier og motivasjon for å kutte, kan vi i alle fall slå fast noen
mulige konsekvenser. Jeg går ikke inn på konsekvensene av kutt i hvert enkelt tilskudd (det har jeg ingen forutsetninger for å si noe om), men på overordnet nivå.
Først en ikke-konsekvens: Kuttene vil ikke bidra i særlig
grad til målet om konsentrasjon av bistanden. Man har kuttet litt her og der med
en ujevn ostehøvel, tilsynelatende uten å kutte ut noen satsinger helt. Her ser
det ut som om UD kan ha gått glipp av en sjeldent god mulighet til å
demonstrere evne til å følge opp sine egne ambisjoner om konsentrasjon. Departementet fikk på en måte muligheten til å avlegge svenneprøven i en av bistandens vanskeligste oppgaver, men synes ikke å ha vært helt heldig med resultatet og vi får et bistandsbudsjett neste år som er omtrent like spredt som i år.
En mulig konsekvens av kuttene (om de blir vedtatt) vil imidlertid kunne merkes i UD, som kanskje vil få en enklere jobb neste gang det må kuttes. Ikke fordi man har investert i et bedre faglig grunnlag for prioritering av bistand i framtiden, som jeg tok til orde for i et annet innlegg (spissformulert: med gode faglige vurderinger kunne budsjettreduksjonen ha ført til at den samlede bistanden ble bedre, ved å kutte i «daukjøttet»). Nei da. UD vil få det enklere av en annen grunn: De som ser ut til å få de tøffeste kuttene er tilskudd de samme aktørene som typisk vil kunne uttale seg kritisk om UDs prioriteringer – uavhengig forskning, frivillige organisasjoner og nå sist fagbladet Bistandsaktuelt. Så istedenfor å investere i bedre faglig grunnlag for neste runde med budsjettkutt, kan man sies å ha «investert» i litt mer arbeidsro neste gang. Det er da noe.
En mulig konsekvens av kuttene (om de blir vedtatt) vil imidlertid kunne merkes i UD, som kanskje vil få en enklere jobb neste gang det må kuttes. Ikke fordi man har investert i et bedre faglig grunnlag for prioritering av bistand i framtiden, som jeg tok til orde for i et annet innlegg (spissformulert: med gode faglige vurderinger kunne budsjettreduksjonen ha ført til at den samlede bistanden ble bedre, ved å kutte i «daukjøttet»). Nei da. UD vil få det enklere av en annen grunn: De som ser ut til å få de tøffeste kuttene er tilskudd de samme aktørene som typisk vil kunne uttale seg kritisk om UDs prioriteringer – uavhengig forskning, frivillige organisasjoner og nå sist fagbladet Bistandsaktuelt. Så istedenfor å investere i bedre faglig grunnlag for neste runde med budsjettkutt, kan man sies å ha «investert» i litt mer arbeidsro neste gang. Det er da noe.
(Ps. På bakgrunn av hvordan dette innlegget er blitt brukt til inntekt for påstander om at støtte til frivillige organisasjoner er bedre bruk av bistand enn f eks støtte til multilaterale organisasjoner vil jeg presisere at det har jeg ikke sagt noe om og dette innlegget kan ikke brukes til inntekt for en slik påstand. Jeg sier bare at jeg ikke finner faglig grunnlag for den motsatte påstand. Som antydet er en sammenligning vanskelig og sammenligningen er til en viss grad avhengig av hvilke mål og prioriteringer man har for bistand, altså politiske avveininger. Først når de politiske avveiningene er avklart, kan man forsøke å sammenligne).
(Ps II. Liten endring: jeg har fjernet en setning (som etterlyste begrunnelse for kuttforslagene) på bakgrunn av noen twitter-meldinger som brukte den setningen på en måte som ufrivillig gjorde meg til aktør i en debatt med Utenriksministeren, noe som ikke er min rolle).