Denne bloggen har ligget i dvale en stund. Det er både fordi jeg har hatt oppmerksomheten andre steder, og fordi jeg over tid har mistet litt av troen på at norsk utviklingspolitikk lar seg påvirke gjennom ytringer i det offentlige rom (og jeg har forsøkt det mer enn de fleste).
Men året 2017 er for viktig til å la den strategien ligge uprøvd.
Det er delvis fordi det skjer ting i verden som innebærer viktige veivalg for norsk (og vestlig) utviklingspolitikk. En ny amerikansk linje er det mest konkrete. Litt mer gradvis og mindre konkret, men ikke mindre påtrengende, er spørsmålet om vi kan drive på som før etter at det vestlige hegemoniet som vår utviklingspolitiske tenking bygger på, er over. Jeg vil gjerne være med i samtaler om hva dette betyr for norsk utviklingspolitikk.
En like viktig motivasjon er at det norske utviklingspolitiske systemet er i dyp krise. Jeg skriver en del om det i mitt første blogginnlegg i denne runde. Det er problem jeg egentlig ikke tror kan løses særlig effektivt gjennom ytringer i det offentlige rom. Når jeg likevel føler det er riktig akkurat nå, er det av to grunner.
For det første har deler av utviklingspolitikkens utfordringer et navn, og slike navn er det naturlig å revurdere i et valgår. Kanskje noen av de som leser denne bloggen, kan hviske noe i øret til de som skal gjøre beslutninger om slikt etter høstens valg.
For det andre er jeg inspirert av en nylig samtale med en kjenning som har jobbet i noen år i "systemet". Han sa noe slikt som at "vi er mange hundre i UD og Norad som snakker om at vi er i dyp krise, men ingen på utsiden vet noe som helst". Det er også mitt inntrykk, og det gjør at jeg føler litt ansvar. Jeg har vært litt "på innsiden", men er ikke lenger formelt bundet av lojalitetsplikten (som i UD og Norad tolkes strengt), og har derfor en mulighet andre ikke har.
Jeg er likevel bundet av taushetsplikten. Den setter begrensninger på hva jeg kan fortelle, og jeg vil bare dele informasjon som er offentlig kjent eller som jeg ikke har grunn til å tro vil være sensitivt. Det vil derfor ikke være så mye ny informasjon å hente her. Stort sett vil det bare være mine egne refleksjoner, og de vil dekke hele spekteret fra det seriøse og forskningsbaserte til ren synsing. Stoler på at du ser hva som er hva.
2 kommentarer:
Hei, Øyvind! Jeg er stor fan av bloggen din og tankene dine om utvikling og bistand. Og nå tenkte jeg å gi deg en liten utfordring.
I år er det valgår, og jeg lurer på om du etter comeback på bloggen også vil skrive noe om det. Mer spesifikt: hvilke bistands- og utviklingssaker er (eller bør være) viktige saker ifm Stortingsvalget, og etter hvilke kriterier bør man evaluere de norske partiene på dette området?
Jeg og helt sikkert mange andre hadde hatt stor interesse av å lese dine tanker om dette.
Mvh. Eirik Mofoss
Effektiv Altruisme NTNU
www.effektivaltruisme.no
Hei og takk! Jeg skal forsøke å ta utfordringen, men gidder ikke gjøre det alene. Dere må også på banen! Dere har en unik (i Norge) og viktig tilnærming til spørsmålet om effektiv bistand og trengs i det offentlige ordskiftet!
Legg inn en kommentar