Hvorfor bistandsforskere er så stille

"Hvorfor det er så stille" kunne ha vært et koselig lite innlegg om nysnø og søndagsfred eller noe slikt, men dengang ei. Et forsøk på å forklare hvorfor kritiske bistandsforskere ofte ikke lar seg høre i bistandsdebatten, i Dagsavisen i dag. 

Nedenfor er et par avsnitt jeg ikke fikk plass til, men som er mest interessant for forskere og bistandsfolk - dere andre, sjekk heller linken over. 


Det finnes en solid håndfull forskere som ser kritisk på bistand. Når de er lite kjent både i bistandsdebatten og i bistandsorganisasjonene, er det nok delvis fordi noen forskere ikke kan skrive, som Witoszek sier. Mitt inntrykk er vel heller at de ikke vil: de ser det ikke som sitt forsker-ansvar å oversette og formidle kunnskap, men forventer kanskje at politikere og bistandsarbeidere skal lese deres tekster, helst på eget initiativ. Da har de selv valgt å gjøre seg irrelevant.

Men når det først er blitt slik, spørs det om ikke bistandsorganisasjonene ville gjort lurt i å investere litt arbeidskraft i å lese litt av forskningen som ikke er produsert på oppdrag fra dem selv eller andre bistandsorganisasjoner. Sammenlignet med de store beløp og arbeid som går med til evaluering og andre forskeroppdrag, ville det gitt mye kunnskap for pengene.